“Svarte skyer, hvitt hav”
De fleste av mine prosjekter utforsker relasjonen mellom tilstedeværelse og fravær; mellom væren og ikke-væren, lys og mørke, og mellom oss og dem. Tross dualiteten er ikke motsetningsforholdene det vesentlige. Kontrastene utelukker ikke hverandre, men støtter heller opp om hverandre og byr på ytterligere referanser med åpne fortolkningsrammer og vid opplevelseshorisont.
Svarte skyer, hvitt hav er den utvalgte tittelen til utstillingen, og med dette er dobbeltheten etablert. Tittelen refererer til almennkjente tegn på dårlig vær og slemt hav, til vår tolkning av og relasjon til naturkreftene. Vi nordboere er veldig opptatt av været, det er endel av vårt lynne. Været på sin side, er en temporær manifestasjon, en variabel atmosfærisk tilstand innen et større og mer komplekst system vi kaller for klima, – og dét er i endring. Hvordan vil vårt lynne forandres i takt med disse klimaendringene?
Klimaendringene er et globalt problem. I Asia, for å nevne ett eksempel, kommer monsunen tidligere og er mer voldsom. Der som her, legger det press på både infrastruktur og befolkning. Under en flyreise ut fra Kathmandu i Nepal, opplevde jeg et voldsomt og uventet uvær over fjellene mot India, som jeg fikk fotografert gjennom flyvinduet. Resultatet kan sees i verket «Når Indra møter Tor». Indra er hinduismens svar på norrøne Tor. Han er stormguden, værguden, han styrer regnet og kan fremkalle lyn. Ved å dra en linje mellom norrøn og vedisk mytologi hinter verket både til det menneskelige og kulturelle, men også det politiske aspektet ved ved de enorme klimatiske utfordringene vi står overfor.
Det konseptuelle rammeverket til Svarte skyer, hvitt hav er global, men utstillingen har blitt til i direkte samspill med rommet, med bygget og naturkreftene utenfor. Vi kan fornemme det dystopiske, det forlatte, i det poetiske og estetiske uttrykket. Lydverket «Fire glass» poengterer denne atmosfæren og spiller samtidig harmonisk med sauebjellene som tidvis høres fra utsiden. I den interaktive vind- og lysinstallasjonen “Blest motBlest” vekker vår tilstedeværelse og bevegelse i rommet vindindivider til live, – som om de duellerer. Et videoopptak av havet tatt på Obrestad etter en storm, vises i video- og lysinstallasjonen «Flyt». Lyden av bølgebruset er godt tilstede i rommen, men stilt inn slik at den overdøves når den jærske vinden utenfor blåser med all sin styrke og tar grep i rommet. Vis-a-vis videoprojeksjonen møter vi en lystegning av en bøyd menneskefigur i skala en til en.
Disse grepene i kombinasjon med arkitekturen til løa fremhever menneskenes skjørhet.
Forhåndsomtale Stavanger Aftenblad >>
Utdrag fra kritikk: «Viel Bjerkeset Andersens utstilling «Svarte skyer, hvitt hav» på Hå Gamle Prestegard er en kvalitetssterk og spennende kunstopplevelse av det god-vonde slaget», og ble gitt terningkast 5 av kunstanmelder Anne Therese Tveita i Stavanger Aftenblad 14.10.2019.
Kritikk Stavanger Aftenblad – Viel Bjerkeset Andersen >>
Utstillingen er også nominert til Norsk Lyspris, Åpen klasse 2019>> https://lyskultur.no/nyheter/her-er-de-nominert-til-norsk-lyspris-2019/
Utdrag fra lydinstallasjonen «Fire glass» kan høres her:
Kort dokumentasjon av lystegning og videoinstallasjonen «Flyt» >>
