“Stabler”
Jeg var i Kathmandu ett år etter det store jordskjelvet som rammet landet.
Det gjør inntrykk å være tilstede i en by som er så preget av skader fra jordskjelvet, hvor det fremdeles skjelver jevnlig og usikkerheten som preger folk når etterskjelvene kommer. Hvor lite skal til før de skjøreste konstruksjonene som fremdeles står, raser?
Samtidig går livet sin gang, folk handler som før, støvete gater er fulle av biler, scootere, bikkjer og mennesker. Forurensingen er enorm. Det bygges og restaureres høyt og lavt, for det meste i privat regi, fordi utenlandsk støtte blir stående fast på bok.
Underveis i oppholdet merket jeg at jeg forandret blikket; fra det depressive i å se alt det verdifulle som har gått tapt, tradisjonelle newarihus som rives til fordel for intetsigende byggeri, – til det vakre i installasjonene som nå preger byen; presenninger i forskjellige farger og stabler av teglstein.
Beskyttelse, restaurering og gjenoppbygging.
Ulik teglstein og ulike måter å stable steinene på blir stedspesifikke og skulpturelle installasjoner som preger gatene og plassene i byen. Rensing og gjenbruk av gammel stein, sortering av ulike steiner og nye steiner lager stabler i mange ulike formasjoner og farger. Jeg leser de ulike stablene hver for seg og samlet som positive og optimistiske skulpturelle elementer i det offentlige rommet.