Corpus Integrum
Prosjektet belyser ulike aspekter ved det mangfoldige mennesket, og skulpturer som uttrykker en vid definisjon av kropp.
Det eneste vi mennesker med sikkerhet vet er konkret er vår egen kropp, men hvordan vi ser på den og kommuniserer med den er kulturavhengig. Kroppen er individets redskap for å kommunisere, til seg selv og andre, om identitet. En hver kultur er kroppsopptatt, men den symbolske fortolkningen er kulturspesifikk. Enhver lidelse eller oppfattelse av rett eller galt, farges av sine kulturelle sammenhenger, og ulike menneskers møter i det offentlige rom, vil derfor være avhengig av hvilken kulturell kontekst man selv er i og hvilken kulturell ballast man bærer med seg. Møtene blir samspill mellom kropp og sinn, – og tolkninger av symboler, tegn og signaler.
Talen og språket er redskapen for å søke innsikt, ikke bare i abstrakte og generelle idéer, men å søke innsikt i seg selv, i sine subjektive erfaringer, i sin egen kropp.
Bare i løpet av vår nære fortid og bevissthet har kroppsidealene forandret seg fra et ytterpunkt til et annet; hvor man i enkelte kulturelle settinger så på den fete kroppen som statussymbol, som tegn på velstand, mens det i dagens vestlige sammenheng blir oppfattet som et problem som kan føre til en rekke sykdommer, samt at den fete kroppen blir fortolket som en psykologisk og moralsk brist, som mangel på selvkontroll.
Samtidig som spesielt den vestlige gjennomsnittsvekten øker, vektlegges den veltrente kroppen mer og mer som et ideale, men den symboliserer ikke arbeiderens kropp som et resultat av fysisk hardt arbeid, derimot det motsatte; – vellykkethet i form av ekstra tid, penger og overskudd til å holde kroppen ved like. Gå på spa, eller fikse på utseende. Våre kropper blir symbolske redskaper for å vise at man har kontroll. Ekstreme utslag av dette er ulike former for anoreksia, – som i utgangspunktet ofte ikke handler om fettfobi, men å bruke det man har nærmest og det eneste man føler man har mulighet til å kontrollere; sin egen kropp, til å definere seg selv.
•
Jeg har her såvidt kun skrapet litt i overflaten av store og komplekse områder som trenger hver sin avhandling! Men disse sprikende brokkene er likevel utgangspunktet for arbeidet med dette kunstprosjekt som kan møtes og fortolkes ulikt ut fra hvilken erfaring man selv bærer med seg, og derfor mentalt kan vippe mellom ulike følelser; – fra humor til å bli mer provosert, sanselig og sensuelt, – og samtidig utfordre det mentale. Et kunstprosjekt som i en enkelhet rommer komplekse sammenhenger og idéer, der skulpturene også blir parafraser til skulpturer vi kjenner som “reclining women”, verk av bl.a Henry Moore, Pablo Picasso og Fernando Botero, eller for den saks skyld, sit- tende skulpturer som “den lille havfrue”.
Men aller mest, er dette prosjektet et uttrykk for hvilket helhetlig og samtidig mangfoldig volum og kraft et menneske inneholder; Corpus Integrum – Den Helhetlige Kroppen.
•
Skulpturprosjektet Corpus Integrum har blitt foreslått i ulike konkurranser der jeg mener dette har vært relevant, prosjektbeskrivelser kan leses her:
Prosjektbeskrivelse til Ankerskogen svømmehall på Hamar >>
Prosjektbeskrivelse til Nordlandssykehuset i Bodø >>
Prosjektbeskrivelse til Strandgateparken i Hamar >>
Beslektede skulpturprosjekter kan sees her:
Trude, Leistad barnehage, Trondheim kommune >>
Sfære for selvbevissthet, Vestby vgs, Akershus fylkeskommune >>
