Viel Bjerkeset Andersen | Prelude for Eternity – Transitory Circuits
1367
portfolio_page-template-default,single,single-portfolio_page,postid-1367,ajax_fade,page_not_loaded,smooth_scroll,,qode-theme-ver-3.6,wpb-js-composer js-comp-ver-5.2,vc_responsive

Prelude for Eternity – Transitory Circuits

Om dette prosjektet

Prelude for Eternity – Transitory Circuits

Å stille ut i et så sært rom som en silo, krever en forståelse av rommet; størrelser, akustikk, lys og materialitet. Og innhold. En silo er rommessig nesten seg selv nok; – rå, rar, klaustrofobisk og vakker.
Likevel, prosjektidéen stod ganske klart for meg med en gang jeg entret den iskalde siloen i låven i Seljord. Jeg har selv erfaring fra gårdsarbeid og silo gjennom min onkels gård, og har opplevd en nær slektning omkomme i siloen på gården sin i samme bygd.
En silo er et rom for mat og liv, men også et ubønnhørlig rom. Man dør i en silo. Men man kan også bli vâr og kjenne på sin egen tilstedeværelse og volum i en silo.
Prosjektet med tittel “Prelude for Eternity – Transitory Circuits” arbeider med grensegangen mellom tilstedeværelse / ikke-eksistens; sammenhengen mellom den menneskelige tilstedeværelsen og der den svinner, der dette punktet blir eterisk.

Hovedmaterialer i installasjonen er programmert lys og lyd, – samt en spurv.
Lys- og lydobjekter, 7 stk, monteres jevnt rundt veggene, i en høyde litt over oss selv. I midten henger et objekt med en bearbeidet spurv. Dette objektet henger omtrent i den høyden som avgjør om et barn dør mens en voksen overlever i siloen pga gass som legger seg langs gulvet.
Spurven nærmer seg en truet art, bl.a pga beiset såkorn og srøytemidler som dreper insektene ungene trenger de første dagene. Dette tar livet av spurven. Spurven med menneskeøyne blir på den måten også en metafor til økologiske og etiske spørsmål.

Lysene er alle rettet mot fuglen, og når publikum entrer siloen, slukkes ett etter ett avhengig av publikums bevegelse i rommet. For hvert lys som slukkes starter en menneskelig stemme eller en cello, og avhengig av bevegelsene i rommet danner de et kor som fyller rommet mer og mer. Celloen oppfattes å være det instrumentet som er nærmest den menneskelige stemmen, stemmene og celloen jobber sammen.
Lyset og objektet forholder seg til våre ulike høyder og kropper, mens lyden fyller hele rommet, og pga rommets høyde opplever man nesten at lyden med etterklangen beveger seg oppover.
Det vil være mulig å både høre og se inn og ned i siloen fra 2. og 3. etasje, men det er først når man selv befinner seg i bunnen av siloen man blir en del av installasjonen.

 

Prosjektbeskrivelse her>>Prelude for Eternity -Transitory Circuits

Presseklipp her>> Press

År

2010

Kort

Interaktiv lyd- og lysinstallasjon i en silo. Sommarutstillinga "Nett no", Seljord kunstforening

Størrelser og materialer

Stedsspesifikk installasjon. Silo ø ca 2,2 meter, høyde 8 meter

Annet

Stemmer og redigering: Viel Bjerkeset Andersen Cello: Bård Bosrup Programmeringer: Jarle Henriksen

Kategori

Utstillinger, Video