SHELTER
2015 var året Europa for alvor ble konfrontert med en stor flykningekrise som satte inngåtte avtaler og regelverk mellom landene på en stor prøve. De ulike landene praktiserer felles regelverk ulikt, og de aller fleste ønsket å skyve ansvaret over på et annet land, og aller mest på landene i sør, som opplevde, og fremdeles opplever den største pågangen.
Bestod Europa denne medmenneskelige testen? Det er det delte meninger om. Men det som er sikkert er at den politiske retorikken i Europa ble forandret, den er blitt hardere, mer konfliktfylt, mer populistisk. Hvordan mennesker på flukt blir negativt omtalt, som en trussel utenfra, ugress, som noe som forandrer vår kultur og frarøver oss vårt velferdstilbud, i stedet for å se hvert menneske som et deltagende individ i samfunnet.
Kunstprosjektet “Shelter” reflekterer noen tanker og følelser omkring flykningekrisen Europa erfarte, og fremdeles erfarer, – tusener av mennesker som risikerer livet for å nå Europa i skjøre gummibåter, i kvelende lasterom, vandrende til fots. Utrygge tilværelser på gaten, familier som går i oppløsning, barn som forsvinner.
”Shelter” er en poetisk tredimensjonal lystegning av et stille sittende barn som gjemmer ansiktet mellom knærne. Det har funnet sitt ly stedstilpasset på ulike steder.
Hvem er dette barnet? Hvor kommer det fra? Er det forlatt, savnet eller fanget?
Lystegningen ble første gang vist i et skogholt på Vilnius International Light Festival Beepositive, Litauen 2015, og ble senere valgt ut til StaroRiga Festival of Light i Latvia 2015, (del av rammeverket til Unescos Year of Light 2015) der den fikk tildelt en sentral plass, St. Peter’s Church Square, i sentrum av den idylliske gamlebyen.
Baltikum erfarte i mindre grad flykningekrisen enn andre land, og har hele tiden hatt en restriktiv innvandringspolitikk. Italias erfaring med flykningekrisen er totalt motsatt fra Baltikum, og innenfor denne konteksten vil ”Shelter” på ny stedstilpasses og oppleves anderledes, når den vises i Palazzo Mora under biennalen i Venezia 2017. Hvert sted og hver personlige erfaring forandrer oppfattelsen av installasjonens utsagn.
Det er opp til enhver å søke sitt eget svar.
